Koptisk Egypt

1. Introduksjon: Troens æra

Den koptiske perioden (omtrent 1. århundre e.Kr. – 641 e.Kr.) er en sentral epoke i egyptisk historie, som bygger bro mellom den gamle faraoniske verden og den islmske æraen. Ordet "kopter" er avledet fra det gamle egyptiske ordet Ha-Ka-Ptah (Tempelet for Ptahs sjel), som ble Aigyptos på gresk og deretter Qibt på arabisk. Denne epoken så Egypt gå over fra hedenskap til kristendom, og ga verden klostervesenet samt bevarte det gamle språket i den koptiske skriften.

2. St. Markus og kirkens opprinnelse

Kristendommen ble brakt til Egypt av Markus evangelisten rundt år 60 e.Kr. Han forkynte i Alexandria og etablerte setet i Alexandria, som ble et av de fem store setene i den tidlige kristne verden (sammen med Roma, Konstantinopel, Antiokia og Jerusalem). Han led martyrdøden i Alexandria i 68 e.Kr.

3. Den hellige familie i Egypt

Før St. Markus ankom, fungerte Egypt som et tilfluktssted for Den hellige familie (Jesus, Maria og Josef) som flyktet fra Herodes. Reisen deres, som varte i over tre år, velsignet en rekke steder over hele Egypt, fra Deltaet til Asyut (Deir Al-Muharraq). Disse stedene er nå store pilegrimsmål og utgjør "Den hellige families rute".

4. Martyrenes tid (Diokletian)

Den koptiske kirke er kjent som "Martyrenes kirke". Den mest alvorlige forfølgelsen skjedde under den romerske keiseren Diokletian (startet 284 e.Kr.). Kopterne var så standhaftige at de nullstilte kalenderen sin for å begynne med året for Diokletians regjeringstid (Anno Martyrum eller A.M.) for å hedre martyrenes blod.

5. Klostervesenets fremvekst (Ørkenfedrene)

Egypt ga verden klostervesenet. St. Antonius den store (ca. 251–356 e.Kr.) regnes som faren til alle munker; han trakk seg tilbake til Rødehavsfjellene for å leve et liv i bønn. St. Pakomios organiserte senere munker i et felles (cenobitisk) liv i Øvre Egypt. Dette systemet spredte seg til Europa og formet vestlig klostervesen.

6. Det koptiske språket

Koptisk er det siste stadiet av det gamle egyptiske språket. Det bruker det greske alfabetet pluss 7 demotiske tegn for lyder som ikke finnes på gresk. Det var talespråket i Egypt frem til middelalderen og forblir kirkens liturgiske språk i dag. Det var nøkkelen til å tyde Rosettasteinen.

7. Koptisk kunst og ikoner

Koptisk kunst er særegen, preget av store øyne (som symboliserer åndelig innsikt) og mangel på realisme til fordel for symbolikk. Den blander faraoniske motiver (som Ankh som forvandles til korset) med gresk-romerske stiler. Kjente eksempler inkluderer Fayoum-portrettene og intrikate tekstilvevinger.

8. Kirkearkitektur

Koptiske kirker har unike trekk:
• Ikonostasen: En treskjerm med ikoner som skiller helligdommen fra skipet.
• Kupler: Representerer himmelen.
• Helligdommer: Vanligvis tre, dedikert til forskjellige helgener.
• Kjente steder: Den hengende kirke (Kairo), Abu Serga (Kairo), De røde og hvite klostrene (Sohag).

9. Musikk og liturgi

Koptisk musikk er en av de eldste musikktradisjonene i verden, og antas å bevare melodiene fra gamle faraoniske tempelritualer. Den er rent vokal (kor) med begrenset slagverk (cymbaler og triangel), noe som skaper en hjemsøkende vakker og meditativ atmosfære.

10. Rødehavsklostrene

St. Antonius-klosteret: Verdens eldste aktive kloster, som ligger i Rødehavsfjellene. Det inneholder middelalderfresker og St. Antonius' hule.
St. Paul-klosteret: Bygget over hulen der St. Paul ankeritten levde i 80 år.

11. Wadi El Natrun (Scetis)

Denne depresjonen i den vestlige ørkenen var hjemmet til ørkenfedrene. I dag gjenstår fire historiske klostre: Baramous, Surian (syrere), Bishoy og Macarius. Det er det åndelige hjertet til den moderne koptiske kirke.

12. Tekstiler og dagligliv

Kopterne var mestervevere. Koptiske tekstiler, ofte laget av lin og ull med intrikate geometriske eller bibelske motiver, ble eksportert over hele den romerske verden. Tunikaer med "clavi" (dekorative bånd) var standard antrekk.

13. Kjente koptiske helgener

• St. Georg: Martyrenes fyrste (høyt verdsatt).
• St. Menas (Mina): Mirakelmannen; hans gamle by nær Alexandria er et UNESCO-sted.
• St. Verena: En egyptisk sykepleier som reiste til Sveits og lærte hygiene til sveitserne.
• St. Athanasius: Den 20. paven, troens forsvarer mot arianismen.

14. Den koptiske kalenderen (Nayrouz)

Den koptiske kalenderen er en solkalender som stammer direkte fra den gamle egyptiske sivilkalenderen. Den består av 13 måneder: 12 måneder med 30 dager og en "liten måned" på 5-6 dager. Året begynner 11. september (Nayrouz-festen). Den er unikt knyttet til Nilens landbrukssyklus, med månedsnavn som bevarer gamle guder (f.eks. Thout fra Thoth, Hathor fra Hathor). Egyptiske bønder av alle trosretninger bruker den fortsatt i dag for å bestemme plante- og innhøstingstider.

15. Faster og høytider

Den koptiske kirke er kjent for sin strenge askese. Koptere faster i over 210 dager i året (vegansk kosthold). Viktige perioder inkluderer Den store fasten før påske (55 dager) og Den stille uke (Pascha), som er den helligste tiden på året, markert med dystre, sørgmodige melodier som blir gledelige på oppstandelsessøndagen. Julen feires 7. januar.

16. Den moderne koptiske vekkelsen

Det 20. århundre så en massiv renessanse i koptisk liv, ledet av Pave Kyrillos VI og Pave Shenouda III. "Søndagsskolebevegelsen" (startet av erkediakon Habib Girgis) utdannet en ny generasjon i teologi og historie. Denne epoken så også utvidelsen av kirken globalt til diasporaen i Vesten og en gjenoppliving av koptisk kunst (Neo-koptisk stil) pionert av Isaac Fanous.

17. Leksikonsammendrag

Koptisk Egypt er den levende broen mellom den faraoniske fortiden og den islamske nåtiden. Gjennom sine klostre, språk og kunst bevarte den sjelen til det gamle Egypt mens den omfavnet en ny tro. Motstandskraften til det koptiske samfunnet og dets bidrag til global kristendom – spesielt klostervesenet – forblir et vitnesbyrd om Egypts varige åndelige arv.

18. Hurtigreferanseguide